Hợp âm Min Barndoms Fylliker

Lời & hợp âm

[Verse 1]
[G]Det var[Em] en gan[D]g en sti[G],
som flørte inn i en skog,
som det var fyllek[C]ker [G]i.
I min [Em]barndom [D]gikk jeg [G]der,
og la ut fyllekk eller en veltede træk.
En [Em]fy lik når vilke ro[A]t,[C#dim]
og var [G]al t det [Em]som et barn [D]ble advart mot.
[G]Å, Karsten, [Bm]å, Henri[Em]k,
[C]hvor gikk dere [G]hen?[D]
Dypt [G]i meg et sted går en g[C]utt,
[G]og leter etter en gammel [C]skog
[G]med ful[A]le m[G]enn[C].[G][C][G]
Det [Em]var en k[D]rig et s[G]ted.
Det var en gang en krig,
og så ble det fred.
Og [Em]krigene [D]dro hjem [G]til en fred
og et liv som fulle menn.
Se på veien [Em]der,
der [G]går en [C#dim]mann.
[Em]Unger, unger, [G]ikke [D]se på han.
[G]Åh Karsten, [Bm]åh Henri[Em],
nav[C]n fra en b[G]ortglem tid
[D]Slik jeg hus[C]ker det[G] nå,
er det lett å forstå
At man var redd for menn
som hadde vun[A]net en [D]krig[G][C][G][C][G][Em][D][G]
[Em][D][G][C][G][Em][D]
[C#dim][Em][D][G][Bm][G][Em][C][G][D][C][G]
[C][G][C][G][A][D][G][C][G][C]
[G]Det [Em]var en gang [D]en g[G]utt,
og gutten dro bort
og en barndom tok slutt,
men frem[Em]deles [D]står han og [G]ser inn mot
en skog som ikke finnes der mer.
Men [Em]av og til tenker jeg p[C#dim]å
[A]Hvilke [Em]fyl k[G]e [D]skal mine barn få?
[G]Åh, Karsten, [Bm]åh, H[G]enry[Em]
[C]Hvor ligger dere [D]hen?
De [C]blir med [G]et sted,
går en gutt og leter
Etter en gammel skog med [D]fulle [G]menn
[C][G][C][G][C][G][C][G]
[C]Thank you [G]for watching.

[Outro 1]
[G]